Video blog, make a comment (:

Okay, I made a videoblog. I look weird and sound weird, but who cares, haha :)

En liten oppdatering fra Norge

Da har jeg vært hjemme i sånn 2 mnd tenker jeg, og det har skjedd utrolig mye siden siste oppdatering for å si det sånn. Sommerferien var veldig fin, men den begynte innmarri triost med å måtte si hade til vertsfamilien, venner og bekjente. men etter de verste avskjeden var tatt så hadde jeg to kjempefine uker på road trip i California sammen med mamma, andreas, mormor or morfar. Vi var først 3 dager i San Diego, så Sequoia(gigant trærne) så yosemite, så san francisco, montery, san jose, santa barbara, LA, Hollywood, venice beach, møtte noen av mine herlige amerikanske venner i hollywood, sa hade ttil de kom, dro til disney land, og reiste hjem. Ble møtt av pappa, t. laila, o. calle og farmor på flyplassen, dro så til min søster og hennes baby, så hjem, møtte min bestevennine, snakekt koste oss, møtte flere venner, var på hytta, i trondheim, så besøkte jeg min søster fra california i slovakia i 2 uker, kjempe hyggelig, så hjem igjen, være mer med venner, så startet skolen, og woops, tilbake til den gamle hverdagen. Føles litt some livet mitt I CA var en uforglemmelig drøm som nå er over. Men jeg har det veldig fint her hjemme og koser meg og er masse emd venner og har det kjempe gøy. Skolen er veldig sliten, men blir vel snart vant til det :)

Trist!

Disse tre siste dagene har vært utrolig fine samtidig som de har vært utrolig triste! I dag var siste skoledag her i USA, og det har vært en utrolig rar, trist, morsom, minnerik og utrolig dag! Vi hadde senior breakfast, senior slide show også var det senior walk out rally! Etter vi gikk ut av gymmen og juniorene overtok seniorene sin plass, så var det veldig trist, vi forlot liksom skolen :( Må innrømme atr det kom noen tårer da! Dette året har vært så utrolig, og da vi gikk ut så gikk det på en måte opp at det snart er over.. Etter det så dro vi en liten tur til In n Out, så dro vi tilbake på skolen, jeg måtte levere alle bøkene mine og ordne med masse, også var det fremdeles lunch da vi kom så jeg fikk møtt noen av vennene mine, og vi fikk tatt mer bilder også måtte jeg si hade til noen :( Liker ikke * Etter det så gikk jeg en liten tur til matte læreren min og sa hade. så gikk jeg til kontoret til lærerne. Skal ikke gå inn på alt som skjedde, er en lang og komplisert historie som ikke vil gi noe sens uten å vite hva som hadde skjedd før, men kort fortalt så fortalte de meg i begynnelsen av året at jeg kunne gå med seniorene på graduation og alt sånn, bare at jeg ikke ville få et diploma, men for noen få dager siden så sa en jente at jeg ikke kunne gå, så jeg gikk dit for å prate med dem, og rektoren og masse andre folk var bare sånn nei du kan ikke gå, jeg har aldri sagt det, du kan ikke bare kommer her og si at rektoren har sagt det og bla bla bla, når jeg vet han sa det. så det var mitt ord mot hans. så skjedde det masse masse, og pratet masse, før de sa, nei du kan ikke gå, så jeg var kjempe skuffa og sur, og da jeg gikk ut så møtte jeg Taylor, så kom noen andre venner dit og moren til en av dem, og de sa jeg måtte fortelle alt til vertsfamilien og masse sånn og gjøre noe og at jeg måtte protestere på det og masse sånn, så kommer biologi læreren min, og de fortalte han hva som skjedde og han sa sånn, jeg skal gå inn å prate med rektoren, og da kom de til en løsning, så etter to lange timer på kontoret og utenfor kontoret, så kan jeg gå, men er noe at etter alle er kalt opp og er på scenen og de skal gå tilbake til setene sine, så istedenfor å gå med dem så må jeg gå å sitte med bandet, fordi noe greier. skjønte det ikke helt, men er noe de sier til hele klassen, noe sånn offiesielle greier, og siden jeg ikke har hva jeg trenger for å "Graduate så kan jeg ikke sitte med senior klassen når de sier nie. komplisert. Var så mye drama!!! MEn så kom vi hjem, spiste litt veldig fort så dro vi på senteret, og jeg kjøpte ikke noe med unntat av en kjole for graduation og to gaver!! *STOLT* :))

depp...

Skulle ønske det var et sted jeg kunne forklare eksakt hvordan jeg har det, et sted som hjalp meg å finne det ut, et sted som kunne forstått og som kunne hjelpet. For akkurat nå så vet jeg ikke noe. Går så opp og ned, akkurat nå så er det nede, mens om 1 time kan det være kjempe bra. Så forvirrende, skulle ønske jeg bare kunne finne ut hva jeg vil og hvorfor og alt sånn.

Etter denne helgen har vi bare en hel helg igjen sammen i California :((( Neste helg, også helga etter så drar du og jeg blir her litt til. Kan ikke forestille meg å være inne i dette rommet da alle tingene dine vil være borte, alle klærne dine, det vil bli tomt, stille, ensomt, ytrolig trist. Hva skal jeg gjøre med meg selv da, ingen vil være der hver morgen når jeg våkner opp eller være der når jeg sovner. Og det verste av alt er at jeg vet at vi aldri vil få bodd sammen i California etter den dagen :( Det vil bli som at halve meg forsvinner

WOW!!!

I dag så kom jeg meg til postkontoret etter at pakken full av klær og sko har stått klar i en ukes tid. Men nå er den faktisk sendt, nesten 20 kg i sko og klær, og det er bare en liten del av alt jeg skal ha hjem igjen. I går så var det 17. mai, og det var en ganske kjip dag med tanke på at for meg så ble det bare en helt vanlig, ekstra kjedelig skoledag pga. ikke så alt for fint vær, og super trøtt og sånt. Det var også begynnelsen på min siste vanlige skole uke i USA. Etter denne uken så har jeg to dager med finals, så har vi senior breakfast og senior walk out rally, også har vi fri resten av den uken, så etter den langhelgen er det allerede 1. juni, og nest siste skoledag. Den 1. juni så har vi bare senior bbq, og den neste dagen er det min aller siste skoledag, men vi skal ikke egentlig på skolen da, vi bare møter på skolen så drar vi til storm stadium for å øve til graduation som er samme kveld. Så den kvelden har vi graduation, og dagen etter graduation så er det Grad Night i Disney land. Denne uken så er det et senior møte på onsdag, og da skal vi blant annet få cap and gown for graduation, biletter og masse info, på torsdag er det noe som heter senior luau eller noe sånt, og det er vel rett og slett et pool party for seniorene hvor vi får årboka og sånn, og snacks og sånt og koser oss med venner, så på fredag skal jeg mest sannsynlig se skole musikalen, Peter Pan, trur det skal være veldig bra. Helgen er ikke planlagt helt enda, men håper vi finner på noe gøy, er tross alt ikke mange helger igjen. Det er sykt hvor fort tiden går altså, før jeg vet ordet av det så er graduation over, barbora drar hjem, så kommer mamma, andreas, mormor og morfar, så drar jeg hjem, så er jeg plutselig tilbake i Norge igjen allerede :O Føles seriøst som at jeg dro for bare noen uker siden, mens det nesten har gått et helt år :O
Skal ikke gå inn på detaljer, men noe skjedde, og vel ting ble ikke sånn som jeg haddr planlagt resten av oppholdet til å bli, men skal bare glemme det som skjedde, og nyte resten og bare ha det gøy.

Åhh, hadde en kjempe fin helg btw. På fredag så dro jeg, Barbora og Romina på shopping, fikk kjøpt noen søte klær og trur jeg har fått kjøpt mesteparten av gaver og sånn. På lørdag så dro vi til parken med hele familien, for å feire tvillingenes bursdag. Etter vi var i parken så gikk jeg, Barbora og Lucas til target og kjøpte no småting, så dro vi hjem og feiret bursdagen mer, med kake og pinata og sånn. Og etter det så fikk vi besøk av koordinatoren vår Melissa og en annen utvekslingsstudent. Vi bare skravla og lo, spiste pizza og sånn, og når dem dro hjem så hadde jeg, barb og lucas noe sykt latterkrampe, vi alle tre lå på gulvet omtrent og lo så hardt at det gjorde vondt og vi kunne knapt puste, smertefullt men utrolig gøy! På søndag så dro jeg til Canyon LAke til et basseng der sammen med Vivian, David og Romina. En helt utrolig dag! Nydelig vær, herlig vann, utrolige mennesker, fantastiske bilder og gode minner!

Tiden renner ut alt for fort :((

Nå har jeg tatt en titt på kalenderen og i følge den så har jeg 49 dager igjen i USA, 29 dager igjen i USA med Barbora, 12 dager igjen med skole, 7 helger igjen, og da også kun 7 uker igjen. Kan ikke fatte hvor fort tiden går. Og jeg merker noe med meg selv nå altså, skikkelig humør svingninger, i det ene øyeblikket så kan jeg være super glad, mens i det neste så vil jeg bare legge meg ned å grine, så går opp og ned, trur det er pga av alt som foregår oppe i huet mitt nå, er mye å tenke på for å si det sånn. Skulle virkelig ønske jeg først kunne gått litt tilbake i tid og endre noen små ting, også stoppe tiden da alt var perfekt, men tiden går ikke ann å stoppe og den renner bokstvelig ut foran øynene på oss. Trist, men sånn er livet. Jeg har startet et helt nytt og bedre liv her borte, jeg har fått en sjanse til å endre ting, og jeg trur faktisk jeg har brukt den sjansen, ting er virkelig forbedret seg etter jeg kom hit. Spesielt i tiden etter jul, så skal ikke lyve å si at det ikke blir vanskelig å forlate alt her, jeg mener det er ett helt nytt liv, som jeg aldri mer får levd igjen, jeg bare reiser fra alt og alle her, og vil aldri oppleve noe av det samme igjen. Men så har vi jo den lyse siden og det er at jeg kommer hjem, hjem til familie og venner, som jeg har kjent i lang lang tid, og jeg kommer tilbake til mitt andre liv på en måte, mye har nok forandret seg og jeg har nok forandra meg, så kanskje det blir ett 3. liv istedenfor det 1. hvis dere skjønner hva jeg mener, er vanskjelig å forklare. Og som jeg sa så har jeg humør svingninger i hundre, så om jeg sier noe, så er det ikke nødvendigvis sånn at jeg mener hvert eneste ord, vet ikke helt hva jeg tenker og sier, for er så mye. haha. En veldig rar følelse rett og slett som er vanskelig å sette ord på. Jeg har selv merket at jeg har forandret meg litt de siste månedene, men har nok sikkert forandret meg mye mer enn det også, siden det er måten jeg lever livet på her, så det er sikkert masse ting som jeg ikke egenlitlig merker nå, men som jeg kanskje vil merke når jeg kommer hjem, jeg vet ikke. Men det er jo mulig, håper ihvertfall at det er til det bedre og at jeg kan få et like bra liv hjemme i Norge som det jeg har hatt her dette året. Noe annet negativt, som jeg er sikker på at blir det verste og tøffeste når jeg kommer hjem, er at jeg ikke har Barbora ved min side dag inn og dag ut, siden vi har bodd her så har vi tilbrakt nesten hvert eneste våkne minutt sammen, og vi har fått et helt spesielt bånd som jeg ikke trur jeg har hatt med noen andre, eller jeg vet jeg ikke har hatt det, vi snakker sammen om absolutt alt, og det er ikke en eneste ting vi ikke vet om hverandre, vi har hverandre alltid, og når en av oss er deppa så er vi alltid der for hverandre, og vi har det så ubeskrvelig gøy sammen, selv om vi er så mye sammen så er det ikke ett eneste sekund jeg har vært lei av henne, og vi har hjulpet hverandre med å finne oss selv, og vel, det kommer bare til å bli utrolig hardt å ikke kunne se henne hver eneste dag, og liksom bare våkner og vite at hun er der. Det er så rart p tenke på at vi nå har tilbrakt snart 10 måneder sammen også skal vi plutselig bare få sett hverandre et par ganger i året. Vi får jo prata sammen på skype og sånn, men blir jo liksom ikke helt det samme da. Men ikke ta meg feil altså, dere aner ikke hvor mye jeg gleder meg til å kommer hjem til dere, blir så utrolig herlig å møte dere alle igjen, og le og ha det gøy og prate om alt mulig!

Playing at the beach